vannrening

Vannrening, også kalt vannrensing eller vannbehandling, er prosessen med å fjerne forurensninger fra vann for å gjøre det trygt og egnet til drikke, industriell bruk eller økosystemmessig integrasjon. Det omfatter fysiske, kjemiske og biologiske metoder og dekker behandling av både drikkevann og avløpsvann. Målet er å redusere partikler, mikroorganismer, organisk materiale og næringsstoffer som kan være skadelige eller uønskede.

I drikkevannsforsyning starter vannrening ofte med forbehandling og grovfiltrering for å fjerne større partikler. Deretter følger koagulering og flokkulering for å aggregere små partikler, sedimentasjon og filtrering gjennom sand- og aktivt kullfilter. Desinfeksjon, vanligvis med klor, UV-lys eller ozon, dreper eller inaktiverer mikroorganismer. Avanserte teknikker som membranfiltrering (omvendt osmose, nanofiltrasjon) og karbonfiltrering brukes for å fjerne små partikler og enkelte kjemikalier og for å oppnå høyere drikkevannskvalitet.

I avløpsvannbehandling skjer primærfjerning av store faste stoffer mekanisk, etterfulgt av biologisk behandling, ofte i aktivt slam-systemer hvor mikroorganismer bryter ned organisk materiale. Slamsløkning og stabilisering følger, før slutt desinfeksjon og utlekking av behandlet vann, eller resirkulering for gjenbruk.

Standarder og sikkerhet: Verdens helseorganisasjonens drikkevannssretningslinjer, nasjonale krav og Vannforskriften i Norge regulerer kvalitet, behandling og utslipp. Vannrening er avgjørende for folkehelse, miljø og økonomi, og utviklingen fokuserer også på bærekraft, energieffektivitet og reduksjon av kjemikaliebruk.