vannhårdhet

Vannhårdhet er en måling av hvor mye kalsium- og magnesiumioner som er oppløst i vannet. Hovedårsaken er mineralske bergarter i jordskorpen, særlig kalkstein og dolomitt, som vannet har lekt seg gjennom. Når vannet passerer gjennom slike bergarter, løses Ca2+- og Mg2+-ioner opp og bidrar til hardhet.

Det skilles ofte mellom midlertidig (forbigående) hardhet og permanent hardhet. Midlertidig hardhet kommer fra bikarbonatforbindelser av kalsium og magnesium og kan reduseres ved koking, hvor karbonatforbindelsene felles ut som kalsiumkarbonat. Permanent hardhet stammer fra andre salter av kalsium og magnesium (som sulfat- og kloridforbindelser) og kan ikke fjernes ved koking alene.

Hardheten måles vanligvis i milligram per liter som CaCO3 (mg/L som CaCO3) eller i grader av hardhet (dH, eller °dH). Verdier varierer med geologi og vannbehandlingsanlegg; generelt er områder med kalkstein mer utfordrende med høye verdier, mens andre områder opplever mykere vann.

Effekter av høy vannhårdhet inkluderer skala i varmtvannskjeler og rør, redusert såpelette i vask og dusj, samt påvirket smak hos enkelte. Hårdhet har også helseaspekter: kalsium og magnesium er essensielle mineraler, og moderat hardt vann kan være gunstig for kostholdet.

Fjerning og reduksjon av hardhet kan oppnås gjennom behandling som ionebytting, omvendt osmosis eller kalk- og avvæpningsprosesser i vannverk. Boiling reduserer midlertidig hardhet, men ikke permanent hardhet.