utvidbarhet

Utvidbarhet, eller extensibility, betegner evnen til et system til å bli utvidet med ny funksjonalitet eller kapasitet uten vesentlig omarbeiding av eksisterende komponenter. Begrepet brukes innen programvare, maskinvare og systemarkitektur for å beskrive hvor lett et system kan vokse med nye moduler eller tjenester.

I programvare betyr utvidbarhet ofte modulær arkitektur, klart definerte grensesnitt og støtte for plug-ins eller API-er som lar tredjeparter eller framtidige versjoner legge til funksjonalitet uten å endre kjernekomponentene. Eksempler inkluderer plugin-rammeverk i tekstbehandlingsprogrammer, utvidbare nettlesere og mikrotjenestearkitekturer.

Viktige prinsipper for utvidbarhet inkluderer lav kobling mellom komponenter, høy kohesjon, stabile og veldefinerte grensesnitt, og støtte for versjonering og bakoverkompatibilitet.

Design med utvidbarhet krever også klare retningslinjer for hvordan utvidelser må integreres, og hvem som har ansvaret for sikkerhet og kompatibilitet.

Fordelene er større fleksibilitet, lengre levetid for produkter, lettere tilpasning til nye krav og mulighet for tredjepartsøkonomi. Ulempene inkluderer økt kompleksitet i oppstarten, potensielle ytelseshull og behov for streng styring av utvidelser for å unngå sikkerhets- og kompatibilitetsproblemer.

Grunnleggende vurderinger ved planlegging av utvidbarhet inkluderer identifisering av hvor og hvordan nye funksjoner sannsynligvis trengs, kostnads-nytte-vurdering, og etablering av styringsmodeller for utvidelsespunkter og API-er. Utvidbarhet er ofte nært knyttet til, men ikke lik, skalerbarhet, som fokuserer på kapasitet og ytelse under vekst.