utvelgelsesmetoder

Utvelgelsesmetoder er fremgangsmåter for å velge ut enkelte enheter fra en større gruppe basert på fastsatte kriterier og mål. Begrepet brukes i ulike sammenhenger, fra personalforvaltning og vitenskapelig forskning til biologisk evolusjon og kunstig utvalg.

Innen personaladministrasjon brukes en rekke utvelgelsesmetoder for å finne kvalifiserte kandidater. Vanlige trinn inkluderer screening av søknader, telefon- eller videointervjuer, og strukturerte intervjuer. I tillegg brukes tester av ferdigheter og kognitive evner, arbeidsprøver og case-studier, samt referansesjekk og ofte assessment centers. Målet er høy validitet og reliabilitet, og prosessen skal være rettferdig og i samsvar med gjeldende lover og regler som omhandler likestilling og ikke-diskriminering.

I forskning og utredninger refererer utvalgsmetoder til hvordan man velger en del av befolkningen for å gjøre påstander om hele gruppen. Viktige kategorier er sannsynlighetsutvalg (random sampling) som gir hvert individ en kjent sannsynlighet for å bli valgt, systematisk utvalg, stratified (lagdelt) utvalg og klusterutvalg. Ikke-sannsynlighetsutvalg som bekvemsutvalg eller snøballutvalg gir ikke nødvendigvis representativitet. Valg av metode påvirker representativitet, estimasjonens presisjon og risikoen for skjevhet.

I biologi omfatter utvalg naturlig utvalg som en prosess der heritable forskjeller påvirker overlevelse og reproduktiv suksess, noe som endrer artsforhold over tid. Kunstig utvalg er tilsvarende seleksjon som blir drevet av mennesker, for eksempel avl av husdyr eller avlingsplanter, som fremmer ønskede trekk.

Etiske og juridiske hensyn er sentrale ved bruk av utvelgelsesmetoder. Dette innebærer personvern, datainnsamling og lagring, informert samtykke der relevant, og tiltak mot diskriminering og skjevhet.