utslippskildene

Utslippskildene refererer til de ulike kildene som bidrar til utslipp av klimagasser og andre forurensende stoffer i atmosfæren. I klimaforskning og policy brukes begrepet for å beskrive hvor utslippene kommer fra slik at man kan måle og redusere dem. Utslipp deles ofte inn i sektorbaserte kilder: energi (produksjon og bruk av elektrisitet og varme), industri (ammoniakk, stålproduksjon og andre prosesser), transport (veier, sjø, luftfart, jernbane), landbruk (metan fra drøvtyggere, lystgass fra gjødsel), avfall (deponering, behandling av avløp), og arealforvaltning/LULUCF (utslipp og opptak knyttet til land- og skogbruk). I tillegg skilles det mellom stasjonære kilder (faste anlegg som kraftverk og industriprosesser) og mobile kilder (kjøretøy og fly).

Etterspørsel og produksjon i samfunnet gir data som brukes i nasjonale utslippsregnskap. Internasjonale standarder som IPCC-retningslinjene og GHG Protocol gir metodene for hvordan man estimerer og rapporterer utslipp, ofte delt inn i kildegrupper og scopes. Utslippsregistrering kombinerer aktivitetsdata (for eksempel mengde brukt drivstoff, produksjonsvolumer) med emisjonsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet) og kan suppleres med målinger og fjernmåling for verifikasjon.

Kunnskap om utslippskildene er avgjørende for å sette mål og velge effektive tiltak, for eksempel energieffektivisering, skifte til fornybart drivstoff, endringer i landbrukspraksis, og avfalls- og avløpshåndtering. Utfordringer inkluderer datatilgjengelighet, forskjeller mellom sektorer og behovet for transparent og sammenligbar rapportering.