utladninger

Utladninger er prosesser der elektrisk energi lagret i et system frigjøres plutselig som elektrisk strøm, lys eller varme. De oppstår når et elektrisk felt får et medium til å lede strøm eller ioniseres, slik at ladninger kan bevege seg mellom elektroder eller gjennom et medium.

I gasser er utladninger særlig betydningsfulle. Når spenningen mellom to elektroder overstiger en kritisk verdi, brytes dielektrikumet og molekyler ioniseres, slik at strøm kan flyte. Dette gir fenomener som corona (mild ionisering rundt skarpt felt), glødutladning (ensartet lys i gassen ved høyere strøm) og gnistutladning eller arc (kortvarig, intens strøm mellom elektroder). Paschens lov beskriver hvordan bruddspenningen avhenger av gassart, trykk og avstand.

Ved lavere trykk eller i vakuum kan utladninger forekomme mellom motstående overflater med liten avstand, ofte ledsaget av plutselige lysglimt og plasma. I væsker og faste dielektrika kan utladninger oppstå ved elektrisk brytning, med lokale temperaturøkninger og endringer i materialenes egenskaper. Slike utladninger brukes i plasma- prosesser og ulike teknologier, samt som fenomener å kontrollere i elektriske tester.

Anvendelser inkluderer tenningssystemer i motorer (gnistplugger), lysrør og neon-skilt, plasmaprosesser og elektrotekniske tester. I batterier betegner utladning prosessen der kjemisk energi omdannes til elektrisk energi, målt via kapasitet (Ah) og utladningshastighet (C). Sikkerhetshensyn omfatter risiko for elektrisk støt, brann og elektromagnetisk støy ved høye spenninger og plutselige utladninger.