urinveisfunksjon

Urinveisfunksjonen omfatter produksjon, oppsamling og utskillelse av urin, samt regulering av kroppens væske- og elektrolyttbalanse. De viktigste organene er nyrer, urinledere, blære og urinrør. Nyrer filtrerer blodet og danner urin gjennom nefroner. Filtrert væske gjennomgår tubulær reabsorpsjon og sekresjon, slik at vann og elektrolytter blir gjenopptatt i blodet i riktig mengde og avfallsstoffer blir skilt ut i urin. Urinen som dannes transporteres via urinlederne til blæren, der den lagres inntil tømming.

Urinveisfunksjonen spiller en sentral rolle i fluid- og elektrolyttbalanse, syre-base-homeostase og regulering av blodtrykk. Renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) justerer natrium- og blodtrykksnivåer; nyrene produserer erythropoietin og aktiverer vitamin D (calcitriol), som påvirker blodcellproduksjon og beinstoffskiftet. Nyrer opprettholder også kroppens pH gjennom sekresjon og reabsorpsjon av hydrogen- og bikarbonatbatter.

Kontrollen av lagring og tømming av urin skjer gjennom en kombinasjon av

detrusormuskelen og lukkemuskler. Under lagringsfasen hemmer detrusor-kontraksjon og holder den indre urinlukkeren lukket via sympatiske signaler, mens den ytre urinlukkeren styres somatisk av pudendal nerve. Ved tømming aktiveres parasympatisk innervasjon som stimulerer detrusor-kontraksjon og slapper den indre lukkeren; ytre lukkemuskel kan åpnes frivillig.

Vanlige tilstander knyttet til urinveisfunksjonen inkluderer urinveisinfeksjoner, urininkontinens, urokstone og kronisk nyresykdom. Normale mål inkluderer urinproduksjon ca. 0,5 mL/kg per time og en gjennomsnittlig glomerulær filtrasjonsrate rundt 125 mL/min.