underbeskjeftigelse

Underbeskjeftigelse er en form for arbeidsmarkedsslakk der personer er sysselsatt, men ikke fullt ut utnyttet eller ønsker flere arbeidstimer enn de har. Begrepet brukes ofte om situasjoner der arbeidstakere jobber deltid mot eget ønske, eller der arbeidet ikke utnytter deres utdanning eller ferdigheter fullt ut.

Former og måling: Den vanligste formen er ufrivillig deltid, der den ansatte gjerne vil ha flere timer. Det kan også dreie seg om underutnyttelse av kompetanse, der arbeidet ikke samsvarer med individets kvalifikasjoner. Måling skjer ofte gjennom andeler av sysselsatte som ønsker flere timer, eller gjennom indikatorer som viser gjennomsnittlig eller potensielt tilgjengelige arbeidstimer. I internasjonal statistikk brukes underbeskjeftigelse også for å supplere arbeidsledighetsmålene og gi et bilde av arbeidsmarkedslakken.

Årsaker og konsekvenser: Underbeskjeftigelse oppstår ved etterspørselssvikt i økonomien, sesongbaserte behov i enkelte næringer, og strukturelle forhold som reduserer behovet for arbeid. Personlige faktorer og fleksible arbeidsarrangementer spiller også inn. Konsekvensene inkluderer lavere inntekt, redusert forbruk og potensiell langsiktig effekt på yrkeskarriere og produktivitet.

Politisk respons: Tiltak for å øke sysselsetting og arbeidstimer kan omfatte stimuleringspolitikk, støtte til hel- og deltidsarbeid, omstilling og etterutdanning, samt skatte- og avgiftsincitamenter for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Se også: Arbeidsledighet, sysselsetting, arbeidsmarkedslakk.