trykkstyrken

Trykkstyrken, eller kompresjonsstyrken, er et materiales evne til å tåle belastninger som virker i kompresjon før det svikter. Den uttrykkes vanligvis som en påført kraft per enhets areal, og enhetene som brukes er megapaskal (MPa) i SI-systemet eller psi/ksi i andre systemer. Høyere trykkstyrke indikerer at materialet kan tåle større belastning før brudd.

Testing av trykkstyrke skjer vanligvis med en universalprøvemaskin der prøver i form av kuber eller sylinderprøver utsettes for monotont last til brudd. Prøvenes dimensjoner varierer, men vanlige geometriske former er kuber på cirka 150 x 150 x 150 mm eller sylinderprøver med omtrent 150 mm diameter og 300 mm høyde. Trykkstyrken beregnes som maksimal påført kraft delt på den opprinnelige tverrsnittsflaten (P/A).

Betong er et vanlig referanseeksempel for trykkstyrke. Den måles ofte ved 28-dagers herding. Normal betong ligger typisk i området 20–40 MPa, mens høystyrke betong kan ligge over 60 MPa. For andre materialer varierer verdiene betydelig: stål har ofte meget høy trykkstyrke, mens enkelte keramiske materialer også utviser høye kompresjonsverdier men kan være sprø.

Faktorer som påvirker måleenivået inkluderer fuktighet, temperatur, alders­prosess og herdeforhold. Trykkstyrken er sentral i konstruksjonsdesign og kvalitetskontroll, og brukes sammen med andre materialegenskaper som bøye- og strekkstyrke for å sikre sikker og pålitelig ytelse i byggverk og maskiner.