trafikseparering

Trafikseparering er et begrep innen trafikkplanlegging og veiutforming som beskriver tiltak som deler eller skiller ulike trafikkstrømmer for å redusere konfliktpunkter og øke sikkerhet og framkommelighet. Dette kan gjøres gjennom fysiske barrierer, forskjellig høyde mellom trafikknettverk, og dedikerte kjørefelt eller baner for bestemte trafikkarter som biler, kollektivtransport eller syklister. Hensikten er å redusere overlapping mellom trafikkgrupper og å gjøre det lettere å forutsi trafikkatferd.

Formålet med trafikseparering er å redusere krasjtyper som møteulykker, kryssende trafikk og høyhastighetskonflikter, samtidig som kapasiteten og flyten i systemet forbedres. Det kan også støtte miljømål og sykling eller kollektivtrafikk ved å gi trygge og separate rom for gående, syklister og busser. I byrom brukes trafikkseparering ofte for å opprette trygge miljøer på skolestier, langs gågater og i tverrforbindelser mellom bolig og arbeid.

Metoder og virkemidler inkluderer fysiske barrierer og mediansystemer, nivåforskjeller som over- eller underganger, separate kjørefelt og sykkelveier, samt dedikerte bussfelt. Det kan også omfatte sektorisering av kryss og beskyttet svinger eller signaloppsett som prioriterer bestemte trafikkarter. Planleggingen vurderer også behov for universell utforming og tilgjengelighet, sikkerhet, kostnader og vedlikehold.

Vurderinger og utfordringer inkluderer kostnader, arealbehov og konsekvenser for brukervennlighet og mobilitet. Trafikseparering må balanse mellom sikkerhet, framkommelighet, tilgjengelighet og estetiske eller sosialpolitiske mål, og ofte kreves konsekvensanalyser og prøvehjørninger i utφεrelser.