trafikkmønster

Trafikkmønster er fordelingen av trafikkstrømmer i et transportnettverk over tid og plass. Det beskriver hvilke ruter som brukes, hvor store volumene er, og når på døgnet trafikken er høy eller lav. Mønsteret består av romlige aspekter (hvilke deler av nettet som er mest belastet) og tidsmessige aspekter (hvornår volumene når toppen). Vanlige kjennetegn er daglige døgn- og ukedagsmønstre, samt variasjon mellom områder som boligområder, industri og sentrum.

Data og metoder: Trafikkmønster måles med tellepunkter, kameraer og sensordata, og kan suppleres av mobil- eller GPS-data. Strømmen mellom områder estimeres ofte med origin-destination-matriser og etterspørselsmodeller. Trafikkfordeling og hastighet beregnes ved hjelp av makro- eller mikroskopiske modeller, eller ved trafikkflytbalanser. Resultatene brukes i praksis som volumer, kjøretid og kølengder.

Bruk og faktorer: Kunnskap om trafikkmønster er sentral i transportplanlegging, kapasitetstilpasning og utforming av tiltak som ruteprioritering, kollektivtilbud og pris- eller arbeidstidsstrategier. Mønsteret påvirkes av faktorer som befolknings- og arbeidsmarkedsstrukturen, handel og varestrømmer, værforhold og særlige begivenheter, samt langsiktige endringer som byutvikling og teknologisk mobilitet.