trafikkflytbalanser

Trafikkflytbalanser refererer til prinsipper og systemer som fordeler trafikkflyt over flere ressurser eller ruter for å oppnå jevn belastning, redusere ventetid og øke pålitelighet. Begrepet brukes om både digitale nettverk og fysiske trafikkstrømmer i byer.

I datanettverk innebærer trafikkflytbalansering å fordele trafikk mellom lenker eller baner, ofte ved hjelp av lastbalansering, multipath-rutting (for eksempel ECMP), køhåndtering, QoS og SDN-kontroll. Målet er å utnytte kapasitet fullt ut samtidig som risiko for flaskehalser og packet loss reduseres. Tilnærmingene varierer fra statisk fordeling til dynamisk, adaptiv balanse basert på sanntidsmålinger av båndbredde og latency.

I veisystemer brukes trafikkflytbalansering til å jevne trafikkmengder i en by. Dette inkluderer adaptiv trafikklysjustering, rampestyring og hendelsesbasert styring basert på sanntidsdata om køer. Målene er å lindre kø, forbedre reisetid og øke kapasitet i eksisterende infrastruktur uten å fjerne fysiske begrensninger.

Nøkkelutfordringer inkluderer presise sanntidsmålinger, kompleksitet i beslutningsalgoritmer, risiko for utilsiktet rekkefølge av datapakker og hensyn til rettferdighet og personvern.

Fordeler inkluderer bedre ressursutnyttelse, oppnåelse av servicelevel-avtaler, større fleksibilitet ved endringer og økt robusthet mot feil.

Eksempler på anvendelser omfatter ECMP og SDN-baserte balanseprotokoller i datanettverk, samt adaptiv trafikkstyring i urbane veinett, som SCATS/SCOOT.