tracermerker

Tracermerker er sporingsmidler som brukes for å følge bevegelsen og fordelingen av en substans i et system over tid. Merket kan være koblet til eller integrert i substansen, slik at forskere kan observere hvor den ender opp, hvor raskt den transporteres og hvilke metabolske veier som er involvert. Merker kan være radioaktive, fluorescerende eller stabile isotoper.

De vanligste typene inkluderer radioaktive sporstoffer som brukes i medisinsk bildediagnostikk, for eksempel fluor-18 i PET og technetium-99m i SPECT, samt fluorescensmerkede molekyler som brukes i celle- og vevsmikroskopi. Stabile isotoper som 13C og 15N brukes i metabolske studier og i masse­spektrometri. Valg av merke avhenger av ønsket observasjonsområde, tilgjengelig utstyr, og hvilke krav som stilles til sikkerhet og dataanalyse.

Bruksområder inkluderer studier av farmakokinetikk og legemiddeldistribusjon, transportprosesser i celler og vev, reseptor- og metabolske veier, samt miljøforskning som sporing av forurensninger. Sikkerhet, etikk og regulatorisk kontroll er viktig, særlig for radioaktive merker som krever godkjenning, spesialhåndtering og avfallshåndtering. Begrensninger inkluderer kostnader, behov for spesialutstyr og potensielle påvirkninger på biologiske systemer.