toppinntekter

Toppinntekter refererer til de høyeste inntektene i et samfunn. Det omfatter vanligvis lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekter, bonuser og lederlønn. Begrepet fokuserer ofte på en liten andel av befolkningen—ofte topp 1 prosent eller topp 0,1 prosent—som har en inntekt som betydelig overstiger median- eller gjennomsnittsinntekten.

Forskere måler toppinntekter ved å se på andeler av total inntekt som fordeles til grupper, for eksempel topp 1 prosent eller topp 0,1 prosent, og endringer i marginalskattesystemet. Data hentes fra skattemeldinger, husholdningsundersøkelser og nasjonal regnskap. Internasjonale sammenlikninger bygger på databaser fra OECD, World Inequality Lab og nasjonale statistikkbyråer.

Trender for toppinntekter varierer mellom land og over tid. I mange høyinntektsland har andelen av inntekten som går til de øverste økt fra siste del av 1900-tallet, drevet av globalisering, finansialisering og avkastning på kapital. Utviklingen har imidlertid variert etter finanskrisen og i senere år, påvirket av skatte- og inntektspolitikk og andre økonomiske forhold.

Policydebatten rundt toppinntekter handler ofte om balansen mellom insentiver og samfunnsmål som likestilling og finansiering av offentlige tjenester. Verktøy som progresiv inntektsskatt, beskatning av kapital, formueskatt, selskapsskatt og velferds- eller omfordelingsprogrammer nevnes. Transparency og datakvalitet er viktig for å overvåke fordeling og evaluere politikk.

I Norge overvåkes toppinntekter av Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten, som publiserer data om inntektsandeler og skattebyrde etter inntektsgruppe. Sammenlignende forskning bruker ofte internasjonale databaser for å sette Norges fordeling i kontekst.