tilskrivning

Tilskrivning er handlingen å tilskrive noe til en person eller enhet, for eksempel en egenskap, en handling eller en ytring. Ordet kommer fra tilskrive og brukes i både hverdagslig språk og i faglige sammenhenger i norsk og dansk. Tilskrivning innebærer ofte to komponenter: identifikasjon av hvem som blir tilskrevet, og hva som blir tilskrevet.

I filosofi og kognitiv vitenskap brukes tilskrivning blant annet for å forklare hva det betyr at et menneske har tro, ønsker eller intensjoner, og for å vurdere ansvar for handlinger og beslutninger. I rettsvitenskap, etikk og sosiologi er tilskrivning viktig for å koble handlinger og konsekvenser til rettsubjekter som personer eller organisasjoner. Innen litteraturvitenskap, journalism og informasjonsteknologi brukes tilskrivning også om kildehet og attributions av sitater, ytringer og forfatterskap. I tekstanalyse og informasjonsvitenskap omfatter tilskrivning metoder for å identifisere opprinnelsen til påstander, citater eller verk.

Viktige utfordringer i tilskrivning inkluderer risiko for feiltolkning, misinformasjon og plagiat. Metoder for å sikre korrekt tilskrivning omfatter tydelig kildehenvisning, dokumentasjon av provenance og etterprøvbar provenance, samt etiske retningslinjer for sitering og kreditering. Innen kvantitativ analyse og stylometri brukes ofte teknikker for å vurdere hvem som mest sannsynlig står bak en tekst eller ytring, noe som krever bevis og kontekst for å unngå feiltilskrivning.