tilregnelighet

Tilregnelighet er et sentralt begrep i norsk strafferett som beskriver i hvilken grad en person kan holdes strafferettslig ansvarlig for sin handling. Hovedideen er at loven krever en viss mental kapasitet til å forstå at handlingen var ulovlig og til å handle i samsvar med denne forståelsen.

Tilregneligheten avhenger av den mentale tilstanden ved handlingens tidspunkter og evnen til å kontrollere egne impulser. Den bygger på prinsippet om skyld (mens rea), som ofte innebærer at en person må ha forstått konsekvensene av handlingen og hatt evne til å velge riktig atferd.

I praksis blir tilregneligheten vurdert av rettspsykiatriske eksperter. Utredningen tar for seg faktorer som diagnose, innsikt i handlingen, realitetssans og evne til å kontrollere atferd. Basert på faglige konklusjoner blir det avgjort om vedkommende kan holdes strafferettslig ansvarlig.

Outcomes ved tilregnelighet er at personen kan dømmes etter vanlig strafferettslig regler. Dersom en person anses utilregnelig på grunn av alvorlig psykisk lidelse eller utviklingshemming, kan vedkommende ikke straffes etter vanlig lovgivning. I slike tilfeller kan andre sikre tiltak komme på tale, som tvunget psykiatrisk behandling eller andre vernetiltak, avhengig av lovgivningen og vurdering av risiko for seg selv og andre.