tilleggsrettigheter

Tilleggsrettigheter er rettigheter som gis i tillegg til de rettighetene som følger av lovfestet minimum eller av standardavtaler. Begrepet beskriver en utvidelse av beskyttelse eller fordeler som ikke er obligatoriske på grunnlag av generell lov, men som er etablert gjennom avtale, politikk eller spesifikke ordninger. Tilleggsrettigheter kan derfor variere mellom virksomheter, sektor og land, og de kan være midlertidige eller faste.

Tilleggsrettigheter forekommer i flere områder. Innen arbeidslivet er de vanlige i form av ekstra permisjon, høyere overtidsgodtgjørelse, utdannings- eller opplæringsstipender, eller forbedrede pensjonsordninger. I velferds- og trygdesystemet kan de omfatte tilleggstilskudd eller spesielle ordninger som går utover minimumsrettigheter fastsatt i lov. Innen kontraktsrett og forbrukerrett kan tilleggsrettigheter være utvidede garantier eller ekstra vilkår som ytes av en leverandør eller innarbeides i en avtale mellom parter.

Opprettelsen av tilleggsrettigheter skjer ofte gjennom kollektive avtaler, offentlige tiltak, eller individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De kan være underlagt visse vilkår, for eksempel krav til medlemskap i en fagforening, eller at de gjelder i en bestemt periode. Håndheving skjer gjennom relevante myndigheter, domstoler, eller gjennom forhandlinger og tvisteløsning mellom partene.

Tilleggsrettigheter bør ikke forveksles med grunnleggende rettigheter som er nedfelt i lov. De representerer en valgfri eller betinget utvidelse som gir ekstra beskyttelse eller fordeler utover det absolutely grunnleggende rettighetsnivået.