tilleggsavtalen

Tilleggsavtalen er en supplerende avtale til en eksisterende kontrakt. Den brukes for å endre, tydeliggjøre eller utvide vilkårene i hovedavtalen uten å inngå en ny kontrakt. En tilleggsavtale bør referere til hovedkontrakten ved å oppgi tittel, dato og kontraktsnummer, og presisere de konkrete endringene som gjøres, for eksempel endring av omfang, pris, frister, betaling og konfidensialitet. Den kan også klargjøre uklarheter eller tilpasse avtalen til nye omstendigheter som har oppstått etter signering av hovedavtalen.

Når den er undertegnet av autoriserte representanter for begge parter, blir tilleggsavtalen en del av avtalen. Den har samme rettslige virkning som hovedavtalen for det som endres eller tilføyes. Dersom det oppstår konflikt mellom hovedavtalen og tilleggsavtalen, gjelder normalt vilkårene i tilleggsavtalen for de forhold som er endret, med mindre annet er bestemt.

Form og håndheving: For å redusere tvister anbefales tilleggsavtalen skriftlig og signert av begge parter, med angivelse av dato og hvilke deler som berøres. Den bør også oppgi hvilket lovverk som gjelder og hvilken jurisdiksjon som har myndighet, dersom dette ikke følger av hovedkontrakten.

Bruksområder og hensyn: Tilleggsavtaler brukes ofte i bygg- og anleggsprosjekter, innkjøp, ansattes tjenestevilkår og serviceavtaler for å tilpasse omfang, tidsrammer, pris eller andre vilkår etter at hovedavtalen er inngått. En vanlig risiko er at endringer ikke er riktig integrert i alle relaterte dokumenter, eller at det oppstår motstrid mellom hovedavtalen og tilleggsavtalen; derfor er det viktig å sikre samsvar og opprettholde en oppdatert, felles versjon av kontrakten.