tilgjengelighetssoner

Tilgjengelighetssoner er avgrensede områder der tilgang til bygg, transport og offentlige rom tilrettelegges spesielt for å sikre lik tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, eldre personer og andre med mobilitetsutfordringer. Begrepet brukes innen by- og arealplanlegging samt i utforming av offentlig transport og tjenestetilbud, og kan omfatte både fysiske og visuelle tilretteleggingstiltak.

Omfang og kjennetegn kan variere, men en tilgjengelighetssone kan være plassert ved innganger til bygg, nær holdeplasser, i handikapparkeringsområder eller langs gang- og sykkelstier. Typiske egenskaper inkluderer trinnfrie løsninger, ramper og terskelreduksjon, bredere døropp- og atkomstområder, tydelig merking, tilrettelagte oppholdssoner og passende belysning. Det legges vekt på universell utforming slik at hele domene kan brukes uten behov for spesialtiltak.

Bruksområder omfatter offentlige bygg og tjenester, kollektivtransportens knutepunkter, tilgjengelige ruter i byrom og parkeringsområder. Tilgjengelighetssoner kan være del av langsiktige planer for byutvikling, der målsetting er å redusere hindringer, forbedre trafikksikkerhet og fremme sjølvstendighet for brukere av ulike funksjonsevner.

Implementering skjer ofte gjennom kommunale planer og byggtekniske krav som følger prinsipper om universell utforming, sammen med rutiner for vedlikehold og oppdatering av giring og skilting. Ikke-eksisterende eller dårlig vedlikeholdte soner kan redusere nytten av tiltaket.

Se også: universell utforming, inkluderende design, tilgjengelighet i offentlig sektor.

---