telekommunikasjonstårn

Et telekommunikasjonstårn er en høy struktur som støtter antenner og annet utstyr for telekommunikasjon. Tårnets primære funksjon er å heve sender- og mottakerutstyr til et høyt og åpent sted for å oppnå bedre siktelinje og dermed rekkevidde og kapasitet i nettverk for radiokommunikasjon, kringkasting, mobilnett og punkt-til-punkt-forbindelser.

Det finnes flere typer tårn. Gittertårn (lattice towers) består av et metallrammeverk og gir god balanse mellom styrke og vekt. Monopoltårn er enkle, søylelignende konstruksjoner. Stagede eller guyed-tårn bruker stagforbindelser for å nå store høyder med relativt liten vekt. I tillegg finnes tak- eller veggmonterte tårn som installeres på byggningsstrukturer eller andre eksisterende bygninger.

Plassering og regulering er vanligvis knyttet til plan- og sikkerhetsregler. Tårnene plasseres ofte på høyere terreng eller i nærheten av byer og knutepunkter for dekning. Eierne er ofte telekommunikasjonsoperatører eller kota-lisere. Tillatelser fra lokale myndigheter og flysikkerhetsregler, inkludert lysmerking og merkingsfarge, er vanlig.

Teknisk består de av fundament, tårnskinne eller ramme, antenneplattform, kabler og kraftforsyning med eventuelle backup-løsninger. Høyden varierer ofte fra noen titalls meter opp mot over hundre meter, avhengig av dekning og terreng.

Vedlikehold inkluderer regelmessige inspeksjoner, korrosjonsbeskyttelse, sikkerhetsrutiner for servicearbeidere og vurdering av miljø- og visuell påvirkning.