tankkonfigurasjoner

Tankkonfigurasjoner refererer til hvordan stridsvogner er utformet for å oppnå en balanse mellom ildkraft, beskyttelse og mobilitet. Sentral i de fleste moderne kjøretøy er en roterende tårnplattform som bærer hovedkanonen og muliggjør sikting mot mål i ulike retninger uten å manøvrere hele kjøretøyet. Besetningen består tradisjonelt av flere medlemmer, ofte fører, kanonfører, laster og kommandør; moderne kjøretøy bruker i dag ofte fire besetningsmedlemmer eller en kombinasjon med autoloaders som kan redusere mannskapet.

En annen vektskapskonfigurasjon er casemat- eller hullmontert kanon, der kanonen er fastmontert i skroget uten en roterende tårn. Slike løsninger gir enklere konstruksjon og ofte lavere vekt, men gir mindre travers og siktemuligheter i forhold til en turret. Casematebenyttelse var vanlig i enkelte andre krigsperioder og i enkelte spesialiserte kjøretøy som tank destroyers og kampvogner, der spesialiserte oppgaver var prioriterte.

Historisk har noen tidlige stridsvogner hatt to-manntårn, hvor kreftene i tårnet ble delt mellom kanonfører og leder. Dette førte ofte til større arbeidsbelastning og senere byttet man til tre- eller fire-manntårn i de fleste land.

Konfigurasjoner kan også klassifisere stridsvogner etter rolle og størrelse, som lette, mellomstore og tunge stridsvogner, samt hovedstridsvogner (MBT) som representerer en balanse mellom ildkraft, beskyttelse og mobilitet. Mange moderne tankdesign tar høyde for tilpasning til terreng, operasjonsdoktriner og budsjett, og konfigurasjonen kan justeres gjennom valg av tårn, lufttrykk i støtdempere, drivverk og beskyttelsesutstyr.

Valg av konfigurasjon avhenger av operasjonskrav, geografiske forhold og finansielle rammer.