støvindånding

Støvindånding refererer til inhalasjon av små partikler av støv som finnes i lufta. Dette kan komme fra naturlige kilder som jord, sand og vulkansk aske, eller fra menneskelig aktivitet som gruvedrift, bygging, jordbruk, trebearbeiding og ulike industrier. I tillegg kan kraftige støvutslipp ved støvstormer eller andre hendelser spre støv i stor grad og stor dele av befolkningen rammes.

Partiklene kan legge seg i luftveiene; større partikler blir fanget i nesen og svelget, mens mindre partikler kan trenge dypere ned i bronkiene og lungene. Ved langvarig eksponering kan partikulene utløse betennelse og, hos noen, varige skader som fibrose. Ulike typer støv kan gi spesifikke lungesykdommer, som silikose ved eksponering for krystallinsk silika, kullpneumokoniose ved kullstøv, eller asbestose ved asbeststøv. Organiske og andre støv kan også føre til hypersensitivitetspneumonitt eller, i mindre vanlige tilfeller, byssinose hos tekstilarbeidere.

Symptomer varierer og kan inkludere vedvarende hoste, hvesing, kortpustethet og tretthet. Langvarig eller høy eksponering gir økt risiko for kroniske lungesykdommer. Diagnose baseres på eksponeringshistorie, lungefunksjonstester og bildediagnostikk.

Forebygging fokuserer på å redusere eksponering gjennom effektive tekniske tiltak som god ventilasjon, fukting av støv, våt bearbeiding, god renhold og bruk av personlig verneutstyr som respiratorer med riktig filter. Behandling består i å redusere eller fjerne eksponeringen og å behandle symptomer og eventuelle underliggende sykdommer i tråd med medisinske retningslinjer.