strømføring

Strømføring, eller elektrisk ledning, er bevegelsen av elektriske ladninger gjennom et materiale når det påtrykkes et elektrisk felt. Strømning forekommer i faste ledere, væsker og gasser, og graden av ledning beskrives vanligvis med ledningsevne (σ) eller resistivitet (ρ). Måleenheten for strøm er ampere, mens ledningsevne måles i siemens per meter (S/m) og resistivitet i ohm-meter (Ω·m).

I faste materialer skjer konduksjon primært gjennom bærere av ladning: i metaller er det frie elektroner, mens i halvledere bidrar både elektroner og elektronhull. Ledningsevnen i halvledere kan justeres ved dopingsnivå og temperatur. I væsker og elektrolytter foregår konduksjon hovedsakelig via ioner som beveger seg mot elektriske felter. I gasser krever konduksjon vanligvis ionisering, slik som i glødede eller strømførende tilstander.

Ohms lov og relasjoner: For mange lineære motstander gjelder I = V/R. I kontinuerlig media beskrives konduksjon ofte med J = σE, der J er strøm tetthet og E er det elektriske feltet. Likedan kobles spenning, strøm, motstand og ledningsevne. Temperatur og materialeegenskaper påvirker konduksjon: i metaller øker resistiviteten med temperatur, mens i halvledere øker ledningsevnen når temperaturen stiger på grunn av flere bærere.

Praktiske eksempler inkluderer strøm i kobberkabler, elektroniske komponenter, batterier og elektrolyttbaserte systemer. Forståelse av strømføring er grunnleggende for kraftoverføring, elektrisk sikkerhet og utvikling av elektronikk.