straffeprosessen

Straffeprosessen i Norge definerer reglene for hvordan straffesaker etterforskes, tas til rettsforfølgning og avgjøres i domstolene. Hovedregelverket er Straffeprosessloven, supplert av Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og andre særlovgivninger. Prosessen skal ivareta rettssikkerhet, prosessualitet og proporsjonalitet.

Prosessen deles typisk inn i etterforskning, påtalemyndighet og domstolsbehandling. Etterforskning skjer primært av politiet og påtalemyndigheten, som innhenter bevis, avhører mistenkte og vitner, og avgjør om det er grunnlag for domfellelse eller forelegg. For mindre forhold kan politiet gi forelegg eller forenklet forelegg uten domstol, mens alvorlige saker tas opp til tiltale og rettssak.

Domstolsbehandlingen foregår i tingretten med en eller flere dommere og ofte lekdommere. Hovedprinsippene er offentlig og muntlig hovedforhandling, rett til forsvarer, og at bevisbyrden ligger hos påtalemyndigheten. I straffesaker må skyld bevises utover rimelig tvil. Etter en dom kan saken ankes til lagmannsretten og i visse tilfeller til Høyesterett etter særlig tillatelse.

Etter en endelig dom gjennomføres straffen av kriminalomsorgen, og ved behov kan forvaring eller prøveløslatelse anvendes. Prosessen er underlagt kontroll av domstolene og menneskerettighetsvern. Straffeprosessloven gir detaljerte regler for bevis, saksbehandling og tvister, samt rettigheter til tolk, forsvarer og innsyn i sakens dokumenter.