stoikiometriske

Stoikiometriske forhold er de kvantitative forholdene mellom reaktanter og produkter i en kjemisk reaksjon, bestemt av den balanserte kjemiske ligningen. Ved å bruke mol som enhet kan man beregne hvor mye av hvert stoff som trengs eller dannes, og dermed forutsi teoretisk utbytte og planlegge laboratorie- eller industriprosesser.

Grunnleggende prinsipp er at reaksjonen følger molekylforholdene som koeffisientene i den balanserte ligningen angir. Dette reflekterer loven om bevaring av masse: antallet atomer i hvert grunnstoff er like på begge sider av ligningen. Nøkkelbegreper inkluderer mol, molforhold og en balansert ligning; også relaterte begreper som begrensende reaktant og teoretisk utbytte.

Praktiske anvendelser inkluderer beregning av hvor stor mengde av hvert reaktant som er nødvendig for fullstendig reaksjon, og vurdering av forventet utbytte. I praksis avviker ofte faktisk utbytte fra teoretisk på grunn av sideprosesser, ufullstendig reaksjon og tekniske forhold.

Eksempel: for reaksjonen CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O, hvis man har 1 mol CH4 og 3 mol O2, blir CH4 begrensende. Reaksjonen bruker 2 mol O2 og danner 1 mol CO2 og 2 mol H2O, mens 1 mol O2 forblir ubrukte.

Ordet stoikiometriske kommer fra gresk stoichion («element») og metron («mål»).