stillestilling

Stillestilling er et norsk ord som beskriver en midlertidig stopp i aktivitet. Det brukes om en tilstand der arbeid eller annen organisert aktivitet legges på pause, for eksempel i produksjon, transport eller tjenesteyting.

I arbeidslivet betegner stillestilling ofte en form for industriell aksjon der arbeidere avslutter arbeidet midlertidig, vanligvis som del av en konflikt eller som protest mot lønns- eller arbeidsvilkår. Slike tiltak organiseres ofte av fagforeninger eller kollektive organer og kan være del av forhandlinger eller protestuttrykk. Hvorvidt en stillestilling er lovlig og hvilke regler som gjelder, avhenger av tariffavtaler, virksomhetens rammer og nasjonale lover; i Norge er arbeidsmiljøloven og relevante avtaler viktige rammeverk.

Utover arbeidslivet brukes stillestilling også om stopp i andre prosesser eller tjenester, for eksempel en midlertidig stans i en produksjonslinje, nedstenging av kollektivtrafikk eller en teknisk eller værrelatert stans.

Effektene av en stillestilling varierer med varighet og omfang. Korte stopp kan forårsake mindre forstyrrelser, mens lengre eller bredere gjennomførte stillestillinger kan påvirke forsyningskjeder, kostnader og tjenestetilbud, og i enkelte situasjoner skape sikkerhets- eller offentlighetsutfordringer.

Se også: streik, lockout, arbeidsmiljøloven, arbeidsrett.