stemmeproduksjonen

Stemmeproduksjonen er den fysiologiske prosessen som gjør at mennesker kan produsere tale og sang. Luft strømmende fra lungene passerer gjennom luftveiene til strupehodet (larynx). I larynx vibrerer stemmebåndene når lufttrykket fra underliggende luftvei bygger seg opp, og denne vibrasjonen produserer lyd. Lyden formes deretter av resonans og artikulasjon i munnhule, nese og svelg til ord og melodier.

Anatomi og mekanikk. Strupehodet inneholder de ekte stemmebåndene og glottis, åpningen mellom dem. Muskelene kontrollerer spenning, massen og lengden til stemmebåndene, noe som påvirker tonehøyde og kraft. Når stemmebåndene vibrerer, genereres en grunnlyd som deretter formes av vokaltrakt og talorganer for å skape språk og sang. Stemmen påvirkes også av luftveiens trykk og av hvordan luftflaten blir brukt i munnen og halsen.

Fase og variabler. Stemmen består av pust (inn- og utånding), fonasjon (vibrasjon av stemmebåndene) og resonans/ artikulasjon (formingen av lyden i munnhule, nese og svelg). Tonehøyde bestemmes av stemmebåndenes lengde og spenning, mens volum styres av subglottalt trykk og hvor bredt stemmebåndene åpnes. Timbre og klang formes i stor grad av vokal trakt.

Faktorer og vanlige problemer. Kjønn, alder, hormonelle forhold, hydrering, infeksjoner og stemmebruk påvirker stemmeproduksjonen. Overbelastning kan lede til heshet, stemmeutmattelse eller strukturelle endringer som noduli eller polypper. Røyking, weirig bruk av stemme og dårlig stemmehygiene kan forverre tilstander.

Behandling og stell. Stemmeproblemer vurderes ofte av logoped eller øre-nese-hals-spesialist. Behandling kan omfatte hvile, stemmeøvelser, hydrering og stemmehygiene, samt kirurgisk behandling ved strukturelle forhold. Laryngoskopi brukes til å undersøke stemmebåndene og larynx grundig.