spesialplassering

Spesialplassering er en betegnelse som brukes om organisering av opplæring for elever med spesielle opplæringsbehov som ikke får tilfredsstillende utbytte av vanlig klasseundervisning alene. Det innebærer at noe av eller hele opplæringen tilrettelegges utenfor den ordinære klassen, eller at eleven får plassering i en spesialskole eller i andre spesialiserte tilbud. Hensikten er å sikre opplæring som møter den enkeltes behov og legger til rette for likeverdig utdanning.

I Norge er spesialplassering regulert av opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Kommunen har ansvar for å sikre et tilbud som oppfyller elevenes behov. Det gjennomføres ofte en behovsvurdering i samarbeid mellom skolen, foresatte, og ofte Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Beslutningen om plassering fattes av skolen i samråd med kommunen, og elever og foresatte har rett til medvirkning og til å klage eller anke avgjørelser.

Former for spesialplassering varierer. Det kan være spesialklasse innenfor den ordinære skolen, tilrettelagt opplæring i mindre grupper, eller plassering i en spesialskole eller andre eksterne institusjoner. Hensikten er å gi tilpasset undervisning, differensiert undervisning, og ofte tett oppfølging i faglig og sosial utvikling.

Planleggingen skjer vanligvis gjennom en individuell opplæringsplan (IOP) eller annen individuelt tilrettelagt opplæring. Dette dokumentet beskriver mål, tiltak og oppfølging, og gir rammer for evaluering og fremdrift. Debatten rundt spesialplassering vektlegger balansen mellom spesialtilbud og inkluderende praksis, samt konsekvenser for sosial integrasjon og rettigheter til utdanning i fellesskap.