spenningsdelingsnettverk

Spenningsdelingsnettverk, også kalt spenningsdeler, er en enkel elektrisk krets som bruker seriekoblede motstander for å redusere en inngangs- eller forsyningsspenning til en lavere utgangsspenning. Nettverket består vanligvis av to eller flere motstander i serie over en spenningskilde, og utgangen tas mellom to av motstandene.

For et to-motstandsnettverk med motstandene R1 og R2 i serie over Vin, er utgangsspenningen Vout gitt av Vout = Vin × (R2 / (R1 + R2)). R1 kobles mellom Vin og utgangen, R2 mellom utgangen og jord. Ved bruk av flere motstander deles spenningen i trinn, og Vout er forholdet mellom delen av impedanser som ligger under utgangen og den totale.

Anvendelser inkluderer oppnåelse av referansespenninger, påvirkning av sensorers grenseverdier og som inngangssignal for ADC-er eller mikroprosessorer. Ved lasting av utgangen endres verdien fordi en belastning RL parallellkobles med lavere del av nettverket; dermed blir R2 i parallell med RL og formelen endres.

Design og praktiske hensyn: Motstandsverdiene påvirker strømforbruk og støyfølsomhet. Høyere verdier gir lavere strømforbruk, men større påvirkning av lekasjestømming og temperaturendringer. Toleranse og temperaturkoeffisient påvirker nøyaktigheten. Ved tilkobling til analoge innganger kan en bufferforsterker eller operasjonsforsterker brukes for å unngå oppladningseffekter.

Eksempel: Vin = 5 V, R1 = 10 kΩ og R2 = 2 kΩ gir omtrent Vout = 0,83 V.