spenningenivået

Spenningenivået beskriver den elektriske potensialforskjellen mellom to punkter i et elektrisk kretsløp og måles i volt (V). Spenning kan være vekselstrøm (AC) eller likestrøm (DC), og verdien kan være øyeblikkelig eller nominell i forhold til en standard. I praksis varierer AC-spenning over tid, og RMS-verdien brukes ofte som en effektiv verdi for å beskrive hvor mye arbeid strømmen kan gjøre over tid.

Spenning måles med instrumenter som voltmeter eller multimeter, og for tidsvariasjoner benyttes ofte oscilloskop. DC-spenning er vanligvis konstant over tid, mens AC-spenning følger en bølgetopp og -bunn. For AC oppgis vilkåren RMS-verdi, som gir en sammenlignbar effektiv verdi mellom ulike bølgetyper.

Standardisering av spenning varierer mellom regioner. I Norge og større deler av Europa er husholdningsnettet normalt 230 V RMS ved 50 Hz, mens i USA og enkelte andre områder er det rundt 120 V RMS ved 60 Hz. Spenningsnivåer klassifiseres ofte som lavspenning, mellomspenning og høyspenning. Lavspenning betegnes generelt opp til cirka 1000 V AC eller 1500 V DC; mellomspenning omfatter omtrent 1 kV til 35 kV, og høyspenning er høyere enn den øvre grensen for mellomspenning, ofte brukt i kraftnettet.

Sikkerhet er sentralt ved alle spenninger, ettersom høy spenning innebærer risiko for elektrisk støt og brann. Beskyttelse omfatter riktig isolasjon, jordforbindelse, vern, avstand og korrekt vedlikehold av utstyr.

Se også: jordingssystemer, spenningsregulering og målemetoder.