speilingssymmetri

Speilingssymmetri er en form for geometrisk symmetri der et objekt er uforandret når det speiles i et speil. I to dimensjoner skjer speilingen langs en linje kalt speilingsakse, mens i tredimensjonalt rom skjer den langs et speilplan. For hvert punkt i figuren finnes et speilbilde som ligger rett overfor speilingsaksen eller speilplanet.

I praksis betyr dette at refleksjonen over aksen eller planet gir den samme figuren. Mange figurer har slike symmetrier: et regulært kvadrat har fire speilingsakser, en trekant avhenger av typen men en regulær trekant har tre; en sirkel har uendelig mange speilingsakser. I større sammenhenger inngår speilingssymmetri ofte i kombinasjon med andre symmetrier som danner grupper som dihedrale grupper for polygoner.

Innen fysikk omtales speilingssymmetri ofte som paritet (P-symmetri). Dette er symmetri ved romlig speiling; mange krefter bevarer paritet, mens enkelte interaksjoner bryter den.

I matematikk og teoretisk fysikk brukes begrepet speilingssymmetri også i en annen betydning: en dyp dualitet mellom rom i strengteori kjent som speilsymmetri. Her byttes visse geometriske strukturer mellom to Calabi–Yau-manifolder, og egenskaper som kompleks og symplektisk struktur blir byttet ut.

I kjemi er speiling tett knyttet til chirality: mange organiske molekyler har speilbilder (enantiomerer) som ikke er identiske og kan ha ulike biologiske effekter.