skjelvbølger

Skjelvbølger er elastiske bølger som sprer seg i jordens indre og overflate som følge av jordskjelv eller kunstige eksplosjoner. De frastetter energi fra kilden og gir informasjon om jordens indre struktur og hvordan skjelv påvirker området rundt.

Det finnes to hovedkategorier av skjelvbølger: kroppsbølger og overflatebølger. Kroppsbølger trenger gjennom jordens indre, mens overflatebølger forblir nær jordoverflaten. Innenfor kroppsbølgene finner vi P-bølger og S-bølger. P-bølger (primær) er kompresjonsbølger som beveger seg i retning av bølgeretningen; de er vanligvis de raskeste og kan overføres gjennom faste stoffer, væsker og gasser. S-bølger (sekundær) er transversale bølger som beveger seg vinkelrett på retningen til bølgen; de krever et fast materiale og kan ikke passere gjennom væsker eller gasser, og har høyere dispersjon i grenseområder.

Overflatebølger omfatter Love-bølger og Rayleigh-bølger. De sprer seg langs jordens overflate og har ofte større amplitude enn kroppsbølger i nærheten av grensen til overflaten, noe som gjør dem spesielt ødeleggende under jordskjelv.

Seismografer registrerer ankomster av ulike bølgetyper og deres tidsforskjeller. Analysen av disse tidene og bølgehastigheter brukes til å lokalisere episentre, bestemme skjelvets størrelse, og til å studere jordens indre lag og grenseflater, som Mohorovičić-discontinuiteten (Moho), Gutenberg-discontinuiteten og Lehmann-discontinuiteten. Skjelvbølger bidrar også til seismisk tomografi og forståelse av temperatur og sammensetning i mantel og kjerne.