skattetrykket

Skattetrykket refererer til den samlede skatte- og avgiftsbelastningen på husholdninger og næringsliv i en økonomi. Det brukes ofte som mål på hvor stor del av verdiskapningen som går til offentlig finansiering, og uttrykkes som andel av BNP eller som andel av disponibel inntekt. Begrepet omfatter direkte skatter som inntekt- og formueskatt, samt indirekte skatter og avgifter som moms og sosiale avgifter.

Målemetoder: Den vanligste målingen er skatt som andel av BNP (total skatteinntekter i prosent av BNP). En annen sentral størrelse er effektive skatte- eller avgiftsnivåer på arbeid, ofte omtalt som skattekile, som viser forskjellen mellom bruttolønn og netto utbetalt lønn.

Skattebildet består av ulike skatter og avgifter: inntektsskatt, trygdeavgifter og arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter, selskapsskatt, merverdiavgift, toll og særavgifter. Sammensetningen varierer mellom land og over tid, noe som påvirker hvor belastende skattene oppleves. Nordiske land har tradisjonelt relativt høye skattetrykk på arbeid, samtidig som det finansierer omfattende velferdstjenester.

Betydning og kritikk: Et høyt skattetrykk kan påvirke arbeidsinnsats, investeringsevne og forbruk. Målingen av skattetrykk er også gjenstand for kritikk fordi den ikke fanger effektive skatter som fradrag, skatteinsentiver og overføringer, eller variasjoner i skattebaser. Derfor brukes ofte flere indikatorer for å få et fullstendig bilde. Skattetrykket er et viktig mål i offentlig finanspolitikk og i politiske debatter om velferdsstatsfinansiering og konkurranseevne.