skaleevne

Skaleevne er et systems evne til å håndtere økt belastning gjennom å legge til ressurser eller ved å gjøre behandling og arkitektur mer effektive. Begrepet er sentralt i programvare, nettverksinfrastruktur og databehandling som må håndtere vekst og variasjon i bruk.

Det finnes to hovedmåter å skalere på: horisontal skalering ved å legge til flere noder, og vertikal skalering ved å oppgradere eksisterende maskinvare. Elastisitet innebærer automatisk tilpassing av ressurser etter behov.

Måle skaleevne innebærer blant annet gjennomstrømning (forespørsler per tidsenhet), latens, og ressursforbruk. Speedup og effektivitet brukes for å vurdere hvor godt ytelsen forbedres med flere ressurser, og hvordan avkastningen endres med kostnad.

Designprinsipper omfatter statsløse tjenester, data-partisjonering (sharding), caching og asynkron behandling. Arkitekturer som CQRS og event-sourcing brukes i komplekse systemer for å distribuere arbeid og redusere koblinger mellom komponenter.

Anvendelser omfatter skybaserte applikasjoner, mikrotjenestearkitekturer, databaser og analyseplattformer. Verktøy som belastningstesting, autoskalering, containerisering (Docker) og orkestrering (Kubernetes) støtter utvikling og drift av skalerbare løsninger.