sjøvannet

Sjøvannet, eller bare sjøvann, er den salte delen av vannmassene som fyller verdens hav og kyster. Det er en relativt konstant kjemisk løsning som dekker store deler av jordens overflate og som henger sammen i et globalt havsystem. Sjøvannets viktigste bestanddeler er natrium- og kloridioner, samt mindre mengder magnesium, sulfat, kalsium og kalium. Den totale saltholdigheten er vanligvis ca. 35 praktiske salinitetsenheter (psu), som tilnærmet tilsvarer 3,5 prosent oppløste salter. Oppløste gasser som oksygen og karbondioksid og næringsstoffer finnes i varierende konsentrasjoner og påvirker marint liv og karbonkretsløpet.

Fysiske egenskaper inkluderer en omtrent konstant tetthet rundt 1,0–1,025 g/cm3 ved vanlige temperaturer, et frysepunkt nær −2 °C og en pH rundt 8,1. Sjøvannet varierer i viskositet, temperatur og salinitet mellom ulike regioner og med dypet på grunn av blanding av ferskvann, oppbygging av is og havstrømmer.

Fordeling og rolle: Sjøvannet dekker ca. 71% av jordoverflaten og danner et sammenkoblet globalt havsystem. Det spiller en nøkkelrolle i klimaet ved å transportere varme og karbondioksid gjennom havstrømmer og oppvarming. Det støtter et bredt mangfold av livsformer og økosystemer, fra fjorder og kystområder til dyphavsområder.

Menneskelig bruk og påvirkning: Sjøvann gir grunnlag for fiske, transport og energiproduksjon gjennom avsaltingsanlegg, men står også overfor forurensning, havforsuring og oppvarming som påvirker økosystemene.