sivilrettslige

Sivilrettslige beskriver forhold som faller inn under civilretten, altså privatretten. I norsk juridisk språkbruk brukes ordet som et adjective om spørsmål, regler og tvister som oppstår mellom privatpersoner, eller mellom private parter og private virksomheter, og som ikke er knyttet til straff eller offentlige myndigheters forvaltning. Sivilrettslige spørsmål omfatter derfor rettigheter og plikter mellom individer i egenskap av kjøpere, selgere, familiemedlemmer, naboer, og lignende aktører.

Områder som vanligvis regnes som sivilrettslige, inkluderer obligasjonsrett (forpliktelser som oppstår av kontrakter og andre avtaler), erstatningsrett (ansvar for skade eller tap som ikke er straffbart), formuerett (eiendomsrett, panterett og andre økonomiske rettigheter knyttet til eiendeler), samt familie- og arverett (giftermål, samlivsbrudd, barnefordeling og arving). I tillegg omfatter sivilprosessrett rettsregler om hvordan private parter fører saker i domstolene, og hvordan domstolene avgjør slike tvister. Innenfor næringslivet regulerer sivilrettslige regler også forhold som selskapsrett og kjøp og salg av varer og tjenester.

Sivilrettens rolle er å fastsette og balansere rettigheter og plikter mellom private parter, ofte gjennom kontraktsrettslig tolkning, plenoerlske prinsipper som god tro, og prinsipper for rimelighet. Det står i kontrast til strafferett, som gjelder kriminalitet og offentlige straffereaksjoner, og til forvaltningsretten, som regulerer forhold mellom borgere og statlige myndigheter. Sivilrettslige regler anvendes i mange hverdagslige tvister og i kommersielle transaksjoner.