rimelighet

Rimelighet er et norsk begrep som beskriver kvaliteten av å være rimelig, fornuftig og passende gitt omstendighetene. Ordet brukes både i hverdagslig språk og i faglige sammenhenger for å vurdere hvorvidt en handling, beslutning eller pris er hensiktsmessig og rettferdig. Rimelighet innebærer ofte en balanse mellom nødvendighet, effektivitet og rettferdighet, slik at det ikke skjer unødvendig eller vilkårlig.

I juridiske og forvaltningsmessige sammenhenger er rimelighet et sentralt kriterium i beslutningsprosesser. Avgjørelser bør være proporsjonale, nødvendige for å oppnå legitime mål, og de skal gjennomføres på en åpen og begripelig måte. Rimelighet henger nært sammen med prinsippet om proporsjonalitet og med krav til rettferdighet og likebehandling. I offentlige anskaffelser og velferdsforvaltning brukes rimelighet for å sikre at ressursbruk er rimelig og at ytelser fordeles på en måte som ikke medfører urimelig belastning eller diskriminering.

Innen etikk og økonomi knytter rimelighet seg til praktisk fornuft — å vurdere kostnader og fordeler, risikoer og beskyttelser, samt ansvar og omtanke for andre. Vurderingen av rimelighet kan være kontekstavhengig og derfor ofte basert på tilpassede standarder, veiledninger eller rettspraksis i det aktuelle feltet.

Begrensninger ved rimelighet inkluderer subjektivitet og variasjon mellom kontekster. Derfor må vurderinger ofte støttes av klare kriterier og rettslige eller faglige rammer.