sikkerhetsinstrumenterte

Sikkerhetsinstrumenterte systemer (SIS) er et samleord for tekniske systemer som er designet for å sikre at farlige forhold i industriell prosessdrift blir identifisert og stoppet før de gir alvorlige konsekvenser. Hovedmålet er å redusere risiko til et akseptabelt nivå gjennom bruk av sikkerhetsfunksjoner og pålitelig utstyr.

Et SIS består vanligvis av tre hovedkomponenter: sensorer som måler prosesstegn som trykk, temperatur, nivå og gass, en logikkdel som evaluerer målingene og avgjør om sikkerhetssignalet skal utløses, og en final enhet som iverksetter fysiske tiltak som å stenge ventiler eller stoppe prosessen. Systemer er ofte konstruert med redundans og innebygde diagnoser for å sikre kontinuerlig beskyttelse.

Hovedformålet med et SIS er å oppnå risikoreduksjon til et akseptabelt nivå gjennom sikkerhetsinstrumenterte funksjoner (SIF). Hver SIF tildeles et sikkerhetsintegritetsnivå (SIL) fra 1 til 4, som angir nødvendig feilfrihet og pålitelighet. Valg av SIL baseres på risikoanalyse og LOPA (layer of protection analysis).

SIS-livssyklus omfatter policy og mål, fare- og risikoanalyse, SIL-bestemmelse, utforming og realisering av SIF, installasjon, verifikasjon og testing, drift og vedlikehold, endringshåndtering og avvikling. Standarder som IEC 61508, IEC 61511 og tilknyttede normer gir krav til kravspesifikasjon (SRS), arkitektur og verifikasjon av sikkerhetsfunksjoner.

SIS er en av flere beskyttelsesbarrierer i prosessindustrien og brukes i olje og gass, kjemisk industri, kraftproduksjon og relaterte sektorer. Pålitelig drift, regelmessig testing og riktig endringsstyring er avgjørende for å opprettholde sikkerhet og ytelse.