sikkerhetsbaseline

En sikkerhetsbaseline er et dokumentert sett av minimumskonfigurasjoner og sikkerhetskontroller som skal være på plass for å redusere risiko og sikre konsistens i sikkerheten på tvers av systemer. Den beskriver den ønskede tilstanden for konfigurasjoner, tilgangsstyring, oppdateringsnivåer, logging og andre sikkerhetsegenskaper, og fungerer som referansepunkt i organisasjonens arbeid med IT-sikkerhet og konfigurasjonsstyring.

Formålet med en sikkerhetsbaseline er å etablere standardisering og forutsigbarhet i hvordan systemer settes opp og drives. En baseline gjør det mulig å identifisere avvik mellom den faktiske konfigurasjonen og den ønskede sikre tilstanden, støtte regelverksoverholdelse og forenkle automatisert drift og revisjon. Den brukes som utgangspunkt ved implementering av nye systemer og ved regelmessige oppdateringer.

Innholdet i en sikkerhetsbaseline varierer, men typiske elementer inkluderer operativsystem- og applikasjonsbegrensninger, nødvendige og unødvendige tjenester som skal være aktivert eller deaktivert, rette tilgangs- og autentiseringspolicyer, patchnivå og oppdateringsrutiner, nettverks- og brannmurinnstillinger, kryptering for data i hvile og i transitt, logging og overvåking, samt sikkerhetskopier og gjenopprettingskrav. Baseline kan være spesifikk for miljøet (on-prem, skytjenester eller hybride løsninger) og støttes av rammeverk og standarder som CIS Benchmarks, NIST-retningslinjer eller ISO/IEC 27001.

Utvikling og vedlikehold av en sikkerhetsbaseline skjer gjennom kartlegging av eierskap og risiko, valg av relevante standarder, godkjenning, implementering og kontinuerlig overvåkning. Det er viktig å forebygge baseline-drift (drift av avvik) og sikre jevnlig revisjon og oppdatering for å møte nye trusler og teknologiske endringer.