sentralforvaltning

Sentralforvaltning er den delen av statens offentlige forvaltning som har ansvaret for å gjennomføre lover og forvalte nasjonale oppgaver på nasjonalt nivå. Den består av departementer og deres underliggende etater samt andre sentrale styringsorgan. Hovedoppgavene inkluderer politikkutvikling, regelverk og forskrifter, samt tjenesteyting til borgere og næringsliv, og å sikre koordinert og konsekvent oppfølging av politikk på tvers av fagområder.

Ledelse og ansvar faller vanligvis mellom politiske og administrative nivåer. Den politiske ledelsen utøves av regjeringen og statsrådene, mens den daglige styringen av forvaltningen skjer gjennom etatsledelse og faglige ledere i departementene. Forvaltningsloven gir regler for saksbehandling, rettsikkerhet og saksflyt, mens offentlighetsloven sikrer innsyn og åpenhet. Sentralforvaltningen skal virke nøytralt, faglig kompetent og effektiv, og fungere som kontinuitetsfunksjon mellom skiftende regjeringer.

Relasjon til andre nivåer innebærer at sentralforvaltningen har nasjonal rekkevidde, i motsetning til regional og kommunal forvaltning som har ansvar for oppgaver i geografiske områder. Staten kan delegere oppgaver til direktorater eller til fylkeskommunale eller kommunale organer, ofte finansiert gjennom statlige overføringer. Samspill mellom sentralforvaltning, regionalt nivå og kommuner er sentralt for implementering av politikk og tiltak.

Historisk har modernisering, digitalisering og reformer vært sentrale temaer for å øke effektivitet, ansvarlighet og brukervennlighet i sentralforvaltningen.