selvovervåking

Selvovervåking er praksisen å overvåke og vurdere egne tanker, følelser og handlinger med sikte på selvregulering og forbedring. Begrepet skiller seg fra overvåking utført av andre, slik som myndigheter eller arbeidsgivere, ved at kontrollen kommer fra eller omfatter individet selv.

Ordet bygges av selv- og overvåking og befinner seg i skjæringsfeltet mellom atferdspsykologi, helse og sosiologi. Forskning på selvregulering beskriver selvovervåking som en prosess der individet registrerer data om seg selv, setter mål og gir seg tilbakemelding for å endre atferd, ofte i form av «self-tracking» eller selvregistrering.

Praktiske former inkluderer dagbok, helse- eller treningsapper, kostholdslogg og søvnregistrering. I arbeids- eller utdanningssammenheng kan selvovervåking være målsetting, tidsplanlegging og evaluering av fremgang.

Fordeler kan være økt bevissthet og bedre helseutfall; ulemper inkluderer personvernrisiko, potensiell datamisbruk og risiko for angst eller perfeksjonisme.

I norsk og internasjonal diskurs kobles selvovervåking til selvregulering og kritikk av overvåkingskulturer og datadrevet livsstil, samtidig som den står i kontrast til ekstern overvåkning og ofte uttrykkes som frivillig praksis eller intern kontroll.

Se også: selvmonitorering, selvobservasjon, personlig data, personvern.