selskapsform

Selskapsform er den juridiske rammen et firma opererer innenfor, og avgjør hvordan eierskap, risiko, finansiering og skattebehandling er organisert. I Norge skiller man mellom former som ligger nærmere en personlig eier og former som er egne juridiske enheter. Valget påvirker blant annet ansvarsforhold, regler for rapportering, og hvordan kapital kan hentes inn.

Enkeltpersonforetak (enkepf) eies og drives av én person. Eieren har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser, og foretaket og eieren er ikke separate rettssubjekter. Skatten skjer gjennom eierens personlige inntekt, og det er få formelle krav utover registrering og regnskap. Det gir enkel etablering, men høyere personlig risiko hvis virksomheten misligholder.

Aksjeselskap (AS) og allmennakselskap (ASA) er separate rettssubjekter med begrenset ansvar for eierne. AS er den vanligste private formen; minstekapitalen er 30 000 kroner. ASA har høyere kapitalkrav og er ment for større, offentlige eller børsnoterte virksomheter. Begge former har stiftelse med vedtekter, krav til styre og generalforsamling, samt regnskaps- og revisjonskrav. Selskapsformen beskatter som egen enhet: selskapskatt (22 prosent i 2024) på overskudd, mens eiere beskattes av utbytte og eventuell verdiøkning.

Ansvarlige selskaper (ANS) og delt ansvar/kommandittselskap (KS) er partnerskapsformer der eierne ofte har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Disse formene brukes ofte av mindre virksomheter med tett eierkreds og behov for fleksible styringsordninger og kapitalinnhenting.

Valg av selskapsform påvirker finansiering, risiko, skatt og omdømme, og bør vurderes nøye i lys av virksomhetens mål og planlagt vekst. Det anbefales å få råd fra jurist eller revisor ved etablering eller vesentlige endringer.