sedimenttilførselen

Sedimenttilførselen er tilførselen av fast materiale – sand, silt og leire – til elver, deltaer, estuarier og kystmiljøer. Materialet kommer fra forvitring og erosjon i nedbørfeltet, fra avsetning i elver og i naboterreng, samt fra isbreer og jordskred. Partiklene kan transporteres i suspensjon eller som bunnlast og avsettes der strømforholdene blir lavere, for eksempel i flomsoner, elvemunninger, deltaer og langs kysten.

Transport og avsetning av sediment styres av klima, geologi, topografi og arealbruk. Nedbørsmønstre, temperatur og vegetasjon påvirker hvor mye løsmasse som kommer løs og hvor raskt den transporteres. Menneskelig påvirkning er ofte betydelig: dambygging og vannkraftverk fanger opp store deler av sedimentet og reduserer tilførselen nedstrøms, mens landbruk, urbanisering og skogsbryting kan øke erosjonen lokalt og endre avsetningsmønstre. Store flommer kan øke leveransen betydelig, mens naturlig avsetning og menneskelig lagring i reservoarer vanligvis reduserer tilgjengelig sediment til elvens nedre del og til kysten.

Sedimenttilførsel er sentral for landskapsutformingen av elver og kystområder. Den bidrar til habitat og næringsgrunnlag, opprettholder deltaets størrelse og motstår kysterosjon. Endringer i tilførsel kan dermed endre elvens form, deltaenes stabilitet og kystlandskapets utvikling.

Forvaltning av sedimenttilførsel innebærer blant annet vurdering av sedimentbudsjett (tilstrømming vs. avsetning), tiltak for å bevare eller gjenopprette naturlig tilførsel, og i noen tilfeller tiltak som tilpasser eller reverserer demninger for å sikre økologisk og morphologisk funksjon i systemet.