sedimentasjonen

Sedimentasjonen er prosessen der faste partikler som er suspendert i en væske eller i en gass setter seg til bunnen eller avsettes ut av væsken og danner sediment. Den forekommer naturlig i elver, innsjøer og hav, og i menneskeskapte systemer som renseanlegg og vannkraftverk.

Avsetningshastigheten bestemmes av partikkelstørrelse og tetthet, væskeviskositet, temperatur og strømningens hastighet. For små partikler i stillestående væske følger man ofte Stokes’ lov; større og tettere partikler synker raskere. Flokkulering og koagulering kan produsere større partikler og dermed øke avsetningen. Turbulens og hindrende strømninger kan hindre avsetning eller skape sirkulasjon som holder partikler suspendert.

I naturen fører sedimentasjonen til avsetning av lag i elver, innsjøer og hav, og over geologisk tid kan disse avsetningene omdannes gjennom kompaksjon og litifisering til sedimentære bergarter. Avsetninger sorteres ofte etter størrelse, og kan vise gradering der grovere materialer avsettes først.

I industri og vannbehandling brukes sedimentasjon i sedimentasjonsbassenger for å fjerne suspenderte partikler fra vann eller prosessvæsker. Slampelegget samler seg på bunnen og fjernes periodisk. Ofte kombineres sedimentasjon med kjemisk behandling, flokkulering og sekundær behandling som filtrering og biostabilisering.

Sedimentasjon er også viktig i stratigrafi og tolkning av miljøforhold i fortiden. Avsetningsmiljøer og sedimentære strukturer gir ledetråder om vannhastigheter, strømretning og sedimenttilførsel.