satellitgeodesi

Satellitgeodesi er den grenen av geodesi som bruker kunstige satellitter for å studere jordens størrelse, form, rotasjon og gravitasjonsfelt. Faget søker å etablere og opprettholde presise geodesiske referansesystemer og å måle kontinuerlige endringer i jordens massefordeling og dynamikk.

De viktigste metodene inkluderer GNSS (Global Navigation Satellite System) for presis posisjonering og tidsserier, SLR (satellittlaseravstandsmåling) for nøyaktige bane- og gravitasjonsdata, VLBI (Very Long Baseline Interferometry) og DORIS (Doppler Orbitography and Radiopositioning Integrated by Satellite) for uavhengige bane- og klokkestøttemålinger, samt satellittaltimetri for havnivå og oceanografi. I tillegg bidrar måling av gravitasjonsfeltet fra spesialoppdrag som GOCE (Gravity field and steady-state Ocean Circulation Explorer) til å kartlegge jordens tyngdefelt.

Data fra disse teknikkene kombineres for å realisere og oppdatere International Terrestrial Reference Frame (ITRF) og til å produsere tidsserier av stasjonskoordinater, satellittbaner og jordens rotasjonsparametere. Analysen krever også presise tidsskalaer og klokkestandarder, og legger grunnlaget for videre geodetiske og geofysiske tolkninger.

Viktige oppdrag inkluderer GRACE og GRACE-FO, som måler jordens gravitasjonsfelt og dets tidsvariasjoner; GOCE som bidro til detaljerte gravity-field modeller; samt havmåleoppdrag som TOPEX/Poseidon og Jason-serien som gir havnivådata og havstrømmer. Satellitgeodesi anvendes bredt innenfor havnivåovervåking, ismasse og jordskjelvrelaterte deformasjoner, platetektonikk, hydrologi og referanseverktøy for navigasjon og kartografi.