sandfiltrering

Sandfiltrering er en metode for å fjerne suspenderte partikler fra væsker ved å la dem passere gjennom et lag av sand. Partikler blir fanget i porene mellom sandkornene, og i sakte sandfiltrering bidrar en overflatebiologisk aktivitet kalt schmutzdekk til renseprosessen.

Det finnes to hovedvarianter: sakte sandfiltrering og rask sandfiltrering (RSF). Sakte sandfiltrering bruker lave gjennomstrømningshastigheter og utvikler et betydelig biofilm-sjikt ved overflaten som fjerner forurensninger gjennom biologisk aktivitet og sedimentasjon. Den krever lite kjemisk behandling og er energieffektiv, men har begrenset kapasitet og krever store filterarealer. Rask sandfiltrering oppnår høyere kapasitet ved hjelp av tettere filtermedia og høyere gjennomstrømning; den brukes ofte i kommunale vannverk og krever forbehandling (for eksempel koagulering) og regelmessig tilbakeblanding for å fjerne oppsamlet materiale.

Et filter består vanligvis av et øverste sandlag, et stabiliserende gruslag og et dreneringslag i bunnen. Noen anlegg bruker kombinasjoner av sand og andre medier for å forbedre fjerning av partikler i ulike størrelsesområder.

Anvendelser inkluderer drikkevannsforsyning, svømmebassenger, akvarier og industrielle prosesser der turbiditet må reduseres før videre behandling.

Vedlikehold innebærer regelmessig tilbakeblåsing for å fjerne oppsamlet sediment og å redusere trykktap. Frekvensen av tilbakeblåsing avhenger av vannkvalitet og belastning og overvåkes vanligvis via trykkfall og vannkvalitet.

Historisk har sandfiltrering røtter i 1800-tallets vannforsyning, der sakte sandfiltrering ble tatt i bruk i London og andre byer. Siden har teknologien utviklet seg til moderne RSF-anlegg som er automatiserte og gir høy kapasitet.