sandavsetning

Sandavsetning er prosessen der sandkorn legger seg og akkumuleres som følge av transport i vann, vind eller is, når energien i transportmediet avtar og partiklene blir liggende igjen. Det resulterer i ulike sedimentære former og avsetningsmiljøer avhengig av hvilke krefter som dominerer.

Miljøer og mekanismer. Fluviale avsetninger dannes når elver senker farten og sanden setter seg i elvebredder, sandbekker og deltaer. Kystnære avsetninger skyldes bølger, strømmer og tidevann og gir strender, sandbanker og strandhev. Eolisk avsetning skjer i tørre områder og danner sanddyner og omfattende sandflater. I områder påvirket av is kan glasiale eller utløpsrelaterte prosesser bidra til sandavsetninger ved avsetning av materiale fra isstrømmer.

Faktorer og former. Avsetningsmønsteret bestemmes av sedimenttilførselens størrelse og sammensetning, sandkornenes størrelse og sortering, og energien i transportmediet. Vegetasjon, tidevann, vindstyrke og menneskelig aktivitet påvirker også hvor og hvordan sand avsettes. De vanligste avsetningsformene er strender og sandbanker ved kysten, sanddyner i tørre områder, og sandflater i elver og innsjøer, samt deltasoner og sandvolumer i ulike akvatiske systemer.

Betydning og studier. Sandavsetninger former landskap, gir leveområder for spesifikke arter og spiller en viktig rolle i kystvern og landbruks- eller byggeprosjekter nær kysten. Forvaltning og planlegging krever overvåking av avsetningene og ofte impediment-/dredgearbeid i navigasjonskanaler. Studier benytter feltprøver, kornstørrelsesanalyse, kartlegging, fjernmåling og andre sedimentologiske metoder.