røykavvenning

Røykavvenning er prosessen med å slutte å røyke og redusere nikotinavhengigheten. For mange innebærer det en gradvis eller plutselig opphør, ofte etter planlegging og støtte. Det er vanlig med flere forsøk før varig røykfrihet oppnås.

Behandling kan være farmakologisk eller atferdsmessig. Nikotinerstatningsterapi (NRT) som plaster, tyggegummi eller inhalator kan dempe abstinens og sug. Legemidler som varenicline og bupropion kan også hjelpe, ofte i kombinasjon med rådgivning. Atferdsstøtte, som samtaler, kognitiv atferdsterapi eller telefon- og nettbasert hjelp, øker sjansene for å lykkes. Elektroniske sigaretter brukes av noen som hjelpemiddel, men forskning gir blandede resultater og praksis varierer.

Praktiske råd inkluderer å sette en opphørsdato, velge en metode og informere nære personer. Identifiser triggere og planlegg håndtering av cravings med pusteteknikker, fysisk aktivitet eller avledning. Endringer i miljø og daglige vaner kan støtte overgangen til et røykfritt liv. Det kan være nødvendig med gjentatte forsøk og kontinuerlig motivasjon og oppfølging.

Helseeffekter: Røykavvenning gir rask forbedring i sirkulasjon og lungefunksjon, samt redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft på lengre sikt. Offentlige helseprogrammer tilbyr ofte rådgivning og tilgang til medisiner, noe som kan redusere kostnader og forbedre tilgjengelighet.

Spesielle grupper: Gravide og ammende kvinner anbefales å unngå tobakk helt og søke profesjonell hjelp. Personer med visse medisinske tilstander eller psykiske helseplager bør rådføre seg med lege før oppstart av legemidler for røykavvenning. Røykavvenning er individuell, og langsiktig oppfølging øker sjansene for varig røykfrihet.