romfartøy

Romfartøy er fartøy som er konstruert for å operere i ytre rom. De omfatter kjøretøy som transporterer mennesker eller varer, samt ubemannede roboter og satellitter som går i bane eller tester instrumenter i rommet. Romfartøy kan være beregnet på omløpsoppdrag rundt jorden, reiser mellom planeter eller gjennomføre vitenskapelige og teknologiske tester i rommiljøet.

Romfartøy deles vanligvis inn i bemannede og ubemannede fartøy. Bemannde fartøy er utstyrt for menneskelig opphold og arbeid i rommet, og inkluderer Soyuz, Orion og Crew Dragon som bringer astronauter til romstasjoner. Ubemannede fartøy omfatter sonder og romsonder som Voyager, New Horizons og Rosetta, samt satellitter og vitenskapelige plattformer som utfører målinger og tester i verden utenfor jordens atmosfære.

Hovedkomponenter og designfaktorer inkluderer en struktur som tåler oppskytnings- og rommiljøet, et fremdriftssystem for kurs og hastighet, energiforsyning (batterier og ofte solcellepaneler), termisk kontroll for ekstreme temperaturer, samt navigasjons-, kontroll- og kommunikasjonsutstyr. For bemannede fartøy er livsstøttesystemer, beskyttelse mot stråling og trykksoner avgjørende.

Fremdriftsløsninger varierer: kjemisk rakettfremdrift brukes primært ved oppskyting, mens elektrisk fremdrift og ionemotorer kan benyttes for langvarige oppdrag i rommet. Banedesign, lanseringssystemer og kommunikasjon mellom fartøy og jordbasis er sentrale for oppdragets gjennomføring. Romfartøy har spilt en sentral rolle i forskning, satellittinfrastruktur og bemannet utforskning av solsystemet.