navigasjons

Navigasjon er prosessen med å fastslå egen posisjon, planlegge en rute og styre bevegelsen fra utgangspunkt til mål. Den gjelder fartøy, fly og kjøretøy, samt gange og sykkel i varierende terreng. Navigasjon deles ofte i maritim, luftfart og landbasert navigasjon.

Historisk utvikling: tidlige navigatører brukte stjerner, landemerker og tidevann som referanser. Magnetkompasset ble viktig og senere kom detaljerte sjøkart og portolaner. Sekstant og marine kronometer gjorde lange maritime reiser nøyaktigere. Etter andre verdenskrig kom radarteknikk og elektroniske kart, og i dag dominerer satellittbasert navigasjon.

Metoder og verktøy: navigasjon bygger på koordinatystemer med breddegrad og lengdegrad, samt beregninger av kurs og fart. Viktige verktøy er kart og sjøkart, fyr og merker som hjelpemidler, radiosignaler og avstandsmåling (f.eks. VOR, DME) samt radar og AIS for hindring og identifikasjon. Elektroniske navigasjonssystemer som ECDIS og autopilot brukes ofte i profesjonell sammenheng. Globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS) som GPS, GLONASS, Galileo og BeiDou gir posisjon i sanntid, ofte med augumentasjon som WAAS eller EGNOS.

Typer: maritim navigasjon omfatter skip og båter, luftnavigasjon dekker flys operasjoner (innenfor IFR og VFR) ved hjelp av instrumenter og luftnavigasjonsnoder, og landnavigasjon dekker vei- og fotturer samt bilbruk. Sikkerhet og regelverk er sentralt, blant annetCOLREGs for kollisjoner til sjøs og øvrige luftfartsregler som krever riktig kontrollerte prosesser og redundans.

Utfordringer og utvikling: GNSS kan miste signaler grunnet jamming eller spoofing; digitale kart og data krever sikkerhet og personvern. Fremtidig navigasjon fokuserer på mer autonomitet, multisensorintegrasjon og forbedrede kartdata.